”Does it sound like Kafka? It is Kafka!”
- Morton Feldman
Om det faktisk låter som Kafka er vanskelig å si, men lydkilden musikken bygger på (foruten basstromma) er en Kafka-lydbok. Det er snakk om tre 12”-vinyler med håndmalte omslag trykket kun i 199 eksemplarer. På etiketten vises ansiktet til Voigt redigert inn i et portrett av Kafka. Musikken er umiskjennelig voigtsk. Den pulserende firetakts basstromma og de repetative enkle bassgangene legger en bunn for flere lag med lyd. Fem oktaver med stemmefragmenter danner et dynamisk spekter. Fragmentene er vekselsvis gjengitt med gjenkjenbar semantikk eller prosessert i en slik grad at lydene fremstår mer som noe fra en synth. Andre steder har stemmefragmentene blitt pålagt klang eller reverb slik at fonetikken flyter ut og blir utydelig. Å definere tekstene fragmentene er tatt fra synes umulig.
Den konseptuelle komposisjonsmetoden benyttet på Kafkatrax knytter an til en samplebasert tradisjon som har utviklet seg det siste tiåret. Vellykket anvendt er metoden blant andre av komponist og produsent Matthew Herbert. På hans storbandprosjekt Matthew Herbert Bigband er musikken bygget opp rundt samples laget på lyd prosessert ut fra politiskanalytisk litteratur – som den dumpe lyden av en bok som faller i gulvet – eller ødeleggelse av høyrepopulistiske aviser. Under en fremføring av prosjektet på Blå i Oslo anvendte han VG som utgangspunkt for et rytmespor. Et annet prosjekt i denne tradisjonen er våre egne Ost & Kjeks. I hvert fall i utgangspunktet baserte de all lyd i sin musikk på samples fra ost og kjeks. Deres konserter kunne således være en grisete affære.
Voigt, som er tilknyttet det tyske plateselskapet Kompakt, har en ikke ubetydelig katalog innenfor tysk og europeisk moderne elektronisk musikk som ambient dub og minimal techno. Han er kjent under et dusin alias blant annet GAS, Studio 1 og Mike Ink.
