vår tradisjon er visuelt basert

vår tradisjon er visuelt basert
våre sanser er trent opp til å respondere på visuell informasjon
vår konseptuelle forståelse er visuell
ordene vi beskriver tingene med er visuelle
folk snakker om lyd som noe som går opp og ned
de snakker om en stor lyd
beskriver tonene som klare eller mørke
lyd representerer ikke konvensjonene for virkelighet på samme måte som bilder
når vi vurderer et bilde sammenligner vi det uforbeholdent med virkeligheten
slik vi er vant til å se den

spesielt organisert lyd blir gjort til gjenstand for vurderingskriterier
vi er vant til å forstå verden som harmonisk balansert
ut fra en rekke dikotomier som
godt/ondt
liv/død
himmel/helvete
høyt/lavt
osv

et system av dikotomier vi tar med oss over i vurderingen av organisert lyd
vi vurderer lyd utfra dens harmoni og tidlighet
vi liker ikke lyd som aldri organiserer seg i en form for harmoni
vi liker ikke lyd som ikke er organisert med enkel rytmikk
vi liker ikke et verk hvis det drar seg altfor langt ut i tid
da er det for langt
vi synes at det er noe komisk ved et verk som er for kort
det må ikke ha et for høyt volum
heller ikke være for lavt

vi er ikke lenger i et auralt samfunn
et som hovedsaklig kommuniserer gjennom lytting
og kanskje har vi aldri hatt et slikt samfunn
hele vårt verdisystem
alt hva vi aksepterer som sant
er basert på vår visuelle sans
du må signere et papir fordi din muntlige lovnad
ditt ord
ikke holder
som et resultat har menneskets akkustiske annlegg forfalt
slik at alle snakker om formen på omgivelsene
formen på møblementet
klesdesign
folk er kapable til å respondere på den visuelle verden på en kunstnerisk måte
mens de akkustiske omgivelsene
som lyd fra gata
blir tatt for gitt

hvis den visuelle verden var like full av søppel
som den akkustiske verden ville folk protestert
men siden folk lar det uforbeholdent være
er det tydelig at de fleste er døve for den akkustiske forurensingen
noe som på mange måter er mye verre enn den visuelle forurensingen