A Voyage to Arcturus

I tillegg til det nye albumet til Noveller, kommer nok ukrainske Vakulas album A Voyage To Arcturus, inn blant vinterens beste lytteopplevelser. 

Med albumtittel og inspirasjon hentet fra en filosofisk, metakritisk sci fi-romanklassiker fra 1920, av den skotske forfatteren David Lindsay, har Vakula lagt ned en sonisk palett med elementer fra house, jazz, kraut, ambient, psykedelia og bygd et suggerende, episk og eterisk lydspor til en kveld i lenestolen, gjerne i kombinasjon med diverse væsker basert på malt og humle. 

A Voyage To Arcturus handler, i følge en artikkel på Wikipedia - jeg har ikke lest boken, men vil så snart jeg kommer over et eksemplar - om hovedpersonen Maskull som reiser rundt på planeten 

Tormance på leting etter meningen med livet, der forskjellige land representerer forskjellige filosofiske retninger. 

Antydningene til at dette er mer en filosofikritikk enn en fantastisk fortelling, skaper straks assosiasjoner til Philip K. Dick. For Dick var sci-fi-sjangeren et medium for filosofisk behandling av eksistensielle tema. 

Om Vakulas versjon gir ny innsikt i livets mysterier gjenstår og se, men dig er det i hvert fall.

Fantastic Planet

Det nye albumet til Noveller, Fantastic Planet, er så langt det beste jeg har hørt i år.




To spor er lagt ut på Spotify.



Potensielt inspirert av denne franske animasjonsfilmen  fra 1973:

Mer noodles

Bare enda mer nedpå. Dette er finfint:

Noodles

Gjennom 1990-tallet, særlig andre halvdel, utviklet den smoothe jazzens noodling seg til å bli et integrert element i i klubbmusikken. House, d&b og techno var alt sammen infisert av det. Grooverider ga ut Mysteries of Funk, en dobbelplate full av jazz breaks og Miles Davis-aktig trumpetspill.

Keneticjust sin 12"er "Atlanta Nights" kom ut i 2001, som noe av det siste:

Fint gitarspill.

Inspirasjonen gikk andre veien også. Vi fikk Nils Petter Molværs Khmer og en hver jazztrommis måtte legge breakbeats inspirert av d&b inn på repertoaret sitt. Ikke sjeldent opptredde dj'er sammen med en perkusjonister.

Like etterpå var det slutt. Jazz breaks låt 90-talls. I 2003 var det minimal som gjaldt, techno ribbet inn til beinet, avkledd all form for harmonisk lekenhet, repetativ og . Plastikmans Closer et album bygget opp rundt klubbmusikkens grunnleggende bestanddeler, den flate 4/4 grunnrytmen og . Så kom dubstep, med sin vindskeive rytmikk og fokus på magesekkristene dype bassfrekvenser. 

Men i de siste årene er noodling tatt inn i varmen igjen.

Gjort med fingerspissfølelse hos ukrainske Vakula. "Sleepy Vision" er noe Herbie Hancock kunne ha gjort:



Call Super legger inn en skeiv kallende sax på sin afrosentriske Sulu Sekou.



Jeg er klar for en ny runde med jazzifisert klubbmusikk og sier ja, takk til mer.