Om brunosten

I «Norske produkter», objekt 2013, går kunstner Lene Berg inn på hvilke assosiasjoner som hefter ved nasjonale stoltheter. Under en glassklokke har hun satt en geitost av typen G35, med pappfigur av Vidkun Quisling plassert på toppen av osten. Gjennom synet av Quisling-figuren skal publikum møte ubehaget i kulturen, den som fremelsker sine idiosynkratiske produkter og holdninger. Igjen står vi i møte med melken som basis for en kollektiv moral, bare nå i sin ytterste form, bokstavelig talt i form av en brun klump, nasjonalskatten, det objektet nordmenn flest i utlendighet tenker på når de savner gamlelandet, og selv om vi ikke tenker på brunosten slik i dag, så påpeker Lene Berg det for oss, at de følelser den gestalter også er de følelser som ble uttrykt gjennom NS og Quisling, følelser konstituert i nazistenes verdier: det ensartede, det samlede, det homogene. Slik fremstår også melken: hvit, sunn og politisk korrekt. Dens renhet en garanti for konsentrert og behersket styrke (jfr. Fantomet og Marit Bjørgen). Og samhold. Dette er melkens moderne mytologi, overveldende og insisterende.