Den flate linjen

Den flate linjen i lyden forekommer som et resultat av hastighet. Rytmiske impulser pluss fart erlik tonehøyde. Når impulser blir dratt opp i tempo til over tjue forekomster i sekundet, så smelter forekomstene sammen og blir oppfattet som en sammenhengende, flat linje.

Lyden av menneskegange blir dratt opp i hastighet slik at det blir til lyden av en bil. Lyden av hestehover blir dratt opp til lyden av et tog eller et fly. Lyden av kuleramme blir til lyden av summingen fra datamaskiner.

Henri Bergson spurte en gang om hvordan det ville føles om tempoet ble dratt opp på alle hendelser i universet. Helt enkelt, svarte han, ville vi føle et stort tap av bredde i vår erfaring av verden. Og nå har det skjedd. Diskrete, distinkte lyder har veket for de flate linjene og støyen fra maskinene som preger det moderne livet har gjort oss apatiske.

Det suser.

slik talte Vergil

mye av det som er skjønt her på jorden

sangen demringen over sjøen strengetonen

hennes stemme et vers en hage

– alt dette kan få mennesket til å lytte

og det er ikke underlig at den orfeiske kunst ble tillagt makt

til å tvinge elven til å endre sitt løp

til mildt temmende å lokke til seg dyr

til å bevege beitende kveg på gressgangenetil å stanse stille opp

– for å lytte

(et ønske for kunstnergjerningen

som ikke en gang orfeus kunne oppnå

det vil si en overvurdering av dikterkunsten)

musikk uttrykker verden

musikk uttrykker verden

poesien

ordene

de abstrakte begreper

uttrykker verden gjennom representasjon

dette skjer i kraft av leserens forestilling

derfor bør ordene i minst mulig grad blande seg med musikken

og forkleine dens potensial

det man søker å fange inn ved hjelp av begrepene

det setter begrepene sitt forkleinende preg på

således frambringes bare tanken om følelesen og ikke følelsen selv

hvem er i stand til å gi ord til den poesi

som ligger til grunn for en forening av alle elementer

diktningen må melde pass

ordene er for svake organer til en slik oppgave

like sikkert som at musikken er en selvstendig kunstart

den mektigste av dem alle

som oppnår sine mål fullt og helt med egne midler

like sikkert er det at den ikke trenger sangens ord eller handlingen i en opera

musikken kjenner bare tonene

men ikke årsakene som frambringer disse

ordene er et fremmed tillegg av underordnet verdi i forhold til musikken

da tonenes virkning er uforholdsmessig mye sterkere

mer ufeilbarlige og raskere enn ordene

ordene må derfor når de føyes sammen med musikken

kun innta en helt underordnet stilling

og føye seg fullstendig etter musikken

City Shadows

City shadows mark the route

When they let the rats out

«Rats», Lee Ranaldo