musikk uttrykker verden

musikk uttrykker verden

poesien

ordene

de abstrakte begreper

uttrykker verden gjennom representasjon

dette skjer i kraft av leserens forestilling

derfor bør ordene i minst mulig grad blande seg med musikken

og forkleine dens potensial

det man søker å fange inn ved hjelp av begrepene

det setter begrepene sitt forkleinende preg på

således frambringes bare tanken om følelesen og ikke følelsen selv

hvem er i stand til å gi ord til den poesi

som ligger til grunn for en forening av alle elementer

diktningen må melde pass

ordene er for svake organer til en slik oppgave

like sikkert som at musikken er en selvstendig kunstart

den mektigste av dem alle

som oppnår sine mål fullt og helt med egne midler

like sikkert er det at den ikke trenger sangens ord eller handlingen i en opera

musikken kjenner bare tonene

men ikke årsakene som frambringer disse

ordene er et fremmed tillegg av underordnet verdi i forhold til musikken

da tonenes virkning er uforholdsmessig mye sterkere

mer ufeilbarlige og raskere enn ordene

ordene må derfor når de føyes sammen med musikken

kun innta en helt underordnet stilling

og føye seg fullstendig etter musikken