Den flate linjen i lyden forekommer som et resultat av hastighet. Rytmiske impulser pluss fart erlik tonehøyde. Når impulser blir dratt opp i tempo til over tjue forekomster i sekundet, så smelter forekomstene sammen og blir oppfattet som en sammenhengende, flat linje.
Lyden av menneskegange blir dratt opp i hastighet slik at det blir til lyden av en bil. Lyden av hestehover blir dratt opp til lyden av et tog eller et fly. Lyden av kuleramme blir til lyden av summingen fra datamaskiner.
Henri Bergson spurte en gang om hvordan det ville føles om tempoet ble dratt opp på alle hendelser i universet. Helt enkelt, svarte han, ville vi føle et stort tap av bredde i vår erfaring av verden. Og nå har det skjedd. Diskrete, distinkte lyder har veket for de flate linjene og støyen fra maskinene som preger det moderne livet har gjort oss apatiske.
Det suser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar