Fra Livet bruksanvisning av Georges Perec, Kapittel 1

Jo, det kunne begynne slik, her, på denne måten, på en litt tung og treg måte, på dette nøytrale stedet som tilhører alle og ingen, hvor folk går forbi hverandre nesten uten å se hverandre, hvor livet i gården gir gjenlyd, fjernt og regelmessig. Av det som foregår bak leilighetenes tunge dører, oppfatter man vanligvis ikke annet enn disse bruddstykker av et ekko, disse brokker, disse skår, disse skisser, disse biter, disse hendelser og begivenheter som utspiller seg i det man kaller "fellesområder", disse små, filtrerte lydene som det røde linteppet kveler så snart man har passert det, disse forstre av felles liv som alltid stanser på trappeavsatsen. (15)

En tanke

I et hotellrom i London lå jeg i et badekar med hodet omsluttet av vann. Liksom lukket inn i et rumlende klangrom gjenkjente jeg den samme flytende, mørke kvaliteten jeg søker i musikken og mens jeg lå der og lyttet vokste det frem en tanke om at jeg ikke lenger ville trenge innspilt musikk for å få dekket behovene mine. Etterpå da jeg sto og størket meg kjente jeg likevel en viss ambivalens til denne tanken. Hvis klangrommet jeg hadde vært lukket inne i bar i seg et minne om havgapet, hadde det i så fall også i seg en eim av badesalt.