Jo, det kunne begynne slik, her, på denne måten, på en litt tung og treg måte, på dette nøytrale stedet som tilhører alle og ingen, hvor folk går forbi hverandre nesten uten å se hverandre, hvor livet i gården gir gjenlyd, fjernt og regelmessig. Av det som foregår bak leilighetenes tunge dører, oppfatter man vanligvis ikke annet enn disse bruddstykker av et ekko, disse brokker, disse skår, disse skisser, disse biter, disse hendelser og begivenheter som utspiller seg i det man kaller "fellesområder", disse små, filtrerte lydene som det røde linteppet kveler så snart man har passert det, disse forstre av felles liv som alltid stanser på trappeavsatsen. (15)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar