En tanke

I et hotellrom i London lå jeg i et badekar med hodet omsluttet av vann. Liksom lukket inn i et rumlende klangrom gjenkjente jeg den samme flytende, mørke kvaliteten jeg søker i musikken og mens jeg lå der og lyttet vokste det frem en tanke om at jeg ikke lenger ville trenge innspilt musikk for å få dekket behovene mine. Etterpå da jeg sto og størket meg kjente jeg likevel en viss ambivalens til denne tanken. Hvis klangrommet jeg hadde vært lukket inne i bar i seg et minne om havgapet, hadde det i så fall også i seg en eim av badesalt.