By og land

1

En vanlig forestilling av Franz Kafka er at han sitter i et værelse og skriver, noe han i følge dagbøkene også ofte gjorde, enten i foreldrenes hus, hos søsteren og etterhvert i værelser han leide til seg selv. Ofte betraktet han skrivebordet, reflekterte over dets uttrykk, skrev om det, eller han så ut av vinduet, reagerte på lyder fra gaten og fra byen rundt ham. Lyd trengte inn i værelset. Ikke bare fra gaten men også fra de tilstøtende rommene i bygården, fra etasjene over og under: Sang, stemmer, banking, musikk, kjøkkenarbeid, skritt i gangen. Stillheten som prinsipp, som på en lesesal, gjaldt ikke i byen.

2

Grovt sett kan Kafkas verk deles inn etter fire kategorier: Notater, Brev, Fortellinger og Romaner. I den første kategorier, Notater, finner vi dagboksnotater, aforismer, påbegynte historier og fragmenter. I kategorien Brev finner vi de mange hundre brev Kafka skrev. I kategorien Fortellinger finner vi kortere og lengre fortellinger samt novellene. I den siste kategorien finner vi romanene, tre stk.

I en viss grad er det de korte fortellingene og novellene som tar opp i seg og behandler erfaringene med den klaustrofobiske livet på værelset mens de romanene fremstår mer som en konsekvens av disse erfaringene i sitt fremmedgjorte uttrykk konstruerte avstand mellom protagonist og den verden han opererer i.

Dagboknotatene derimot kan leses, i all sin nære, flyktige diversitet, som en direkte respons på livet i en støyende bykjerne. Det fragmenterte og sammensatt hverdagslige og det sjangeroverskridende i disse notatene kan leses som et uttrykk for 1900-tallets industrialisering.

3

I et dikt av Tone Hødnebø, nærmest en poetikk, kjenner jeg igjen Kafkas utsagnsposisjon. Hødnebø skriver:

Jeg skriver for å unnslippe / men tanken forfølger meg / jeg oppsøker stillhet, men finner bråk / og forsømmer tiden jeg lever i

Kafkas søken mot stillheten er selvmotsigende. Han lot seg forstyrre av den minste lyd. men Likevel insisterte han på å bo i byen. I tillegg til stillheten ønsket han seg byens dynamikk. Slik var tiden han levde i. Han ønsket seg stillheten, men det var ikke mulig å unnslippe bråket.

Han kunne flyttet på landet, ut på gården til søsteren Elli. I stedet ble det, helt på tampen av livet, Berlin – det eneste og beste stedet for han å bo.