Kafka / Arendt – notater

1

I en scene i Jean-Luc Godards poetiske Notre Musique (2004) – en journalistisk, dokumentarisk kommentar til menneskets henfallenhet til krig – spør journalisten Judith Lerner (Sarah Adler) den franske ambassadøren i Sarajevo, Olivier Naville (Simon Eine), på hans kontor, hvem den portretterte kvinnen er som henger ved siden av Franz Kafka. ”Hannah Arendt” svarer ambassadøren og legger til: ”Du burde lese hennes femtitallsutgivelser”.

Bakgrunnen for scenen: Judith Lerner forteller ambassador Naville at han i Vichy i Frankrike i 1943, holdt skjult et ungt jødisk par og at hennes mor ble født i hans leilighet. Nå ønsker hun å intervjue ham om forholdet mellom palestinere og israelere sett fra hans synspunkt i kraft av å være en som en gang våget å motarbeide nazistene. Naville avslår og sier at om han godtok forslaget hennes ville han matte trekke seg fra stillingen sin.

2

Å ha portretter av Franz Kafka og Hannah Arendt på veggen symboliserer en holdning. Kafka levde i en tid da den sionistiske strømningen fikk bred oppslutning i sentral-Europa. Han var tiltrukket av den og dens utopi om en egen stat for den jødiske befolkningen og lekte med tanken på å utvandre. Samtidig var han tilbakeholden til det politisk sett instrumentelle sionistiske prosjektet.

Arendt så, fra sin posisjon i New York på førti- og femtitallet, det sionistiske prosjektet i etterkant av ”den endelige løsningen”. Hun stilte seg kritisk til midlene anvendt først av de jødiske råd under krigen og etterpå av israelerne for å få gjennomført prosjektet om en jødisk nasjonalstat.

3

I innledningskapittelet til Between Past and Future i analogi til en Kafka-tekst, skriver Arendt om menneskets evige kamp mellom fortid og fremtid. Hun fremstiller dette som en særs avansert posisjon hvor et oppgjør med fortiden alltid forringes av redsel for framtiden og omvendt. Hun hevder at kun gjennom et brudd med fortiden kan europeeren leve videre med seom skjedde i opptakten til og under andre verdenskrig.