Notater

Et hus har sine egne lyder, bygget opp gjennom tiden det har eksistert. Det har i seg omdreiningen av året.

Årstidene ligger i treværket. Når vinteren kommer trekker plankene seg sammen i kulden og når våren kommer slipper de opp igjen. Vinden tar tak i eksteriøret: i utelampene, persiennene; rister dem.

Huset integrerer alle lyder. Alle lyder angår meg. Jeg er deres siktemål. Enda har jeg ikke hørt lydene huset jeg nå bor i har i seg.


*
I natten blir byen ei renne av lys, av lys mellom mørket i himmelen og fjorden, en strime av lys i den mørke speilingen elementene i mellom.

Lyset ligger brakt, ligger tett og trangt. Hvert lys i dette trange og tette taper glød    Det var kaldt i dag    Er det mulig å snakke om krigen? Er det mulig å snakke om Paris, London, Oslo?

I annet enn floskler? Vannpyttene frøs til. Ofte kommer hun inn i rommet der jeg sitter og leser. Her har du det fint, sier hun. Det finnes ikke øyeblikk av fullkommen ro og jeg vet ikke om fullkommen

ro heller er noe å etterstrebe eller om det er bedre å bare akseptere tingene tilstand. Her har du det fint, sier hun. Er det mulig å nakke om krigen? Er det mulig å snakke om Oslo, Paris, London?

Ingen stjerner er synlige. Alt er svart foruten en renne av lys, men lyset ligger brakt. Ordene vi bruker forsvinner inn i vår uvitenhet. Inn i diktets uvitenhet. Gleden ved å skrive    ved å snakke    er så skjør

Det skal så lite til før gleden forsvinner    Inn i vår uvitenhet


*
Om det er noe som kjennetegner barskapet mitt, er det at flaskene alltid er tomme    Om jeg da ikke akkurat har kjøpt noen nye