Notater

Jeg satt i mørket og lyttet til musikk da jeg hørte glass knuse   (hvor umiskjennelig er vel ikke den lyden?)    Ikke fra stereoanlegget men fra et sted utenfor    Jeg reiste meg, gikk bort til anlegget og slo ned volumet    Lyttet    Vind ulte rundt hushjørnene, fikk det til å risle i utelampene og blafre i persiennenes tau og snorer  

Det er mer lyd i huset når det blåser    Huset blir et vindinstrument

Onsdag var det strømbrydd    Byen gikk i svart    Midt på dagen    Kontorlandskapet jeg jobber i ble dunkelt i det bleke novemberlyset som seg inn gjennom vinduene ut mot bakgården
Hvor fint ville det vel ikke vært å se strømbruddet fra leseplassen min i huset om natten?    Å se byen slukne    

Leonidene farer over her i disse dager    Jeg har ikke sett dem  

Men jeg så en gang et stjerneregn    Sytten år gammel    Sammen med noen kamerater campet jeg ute i skogen ved et vann der vi var på kanotur    Vi lå rundt bålet i mørket og stirret opp på himmelen   På tusenvis av stjerneskudd  Om vi visste om det eller ikke husker jeg ikke    Heller ikke om vi ønsket oss noe

Jeg går ut i vinterhagen    Gjennom vinduet ser jeg den knuste fuglefrøbeholderen som vinden har kastet i steinhellene    Det skinner svakt i de opake glasskårene   Refleksjoner fra innelyset    Mine konturer    Jeg kjenner meg fylt av den umiskjennelige følelsen av uorden av og samtidig tom

I går løp tre rådyr gjennom hagen