Sonic Youth programmert

Eller tida går, Sonic Youth består

Rather Ripped var den siste utgivelsen Sonic Youth gjorde for gigaplateselskapet Geffen, (jeg skal ikke gå noe videre inn på det forholdet nå, men se Hele 2 (en beskjeftigelse), del 3 for å lese hva jeg har skrevet om det tidligere), og hvis tittelen på den utgivelsen bar bud om tilpasning til den digitale kulturens potensial og en oppfordring til å piratkopiere plata heller enn å la Geffen tjene penger på den, som for å fokusere på det aktivistiske ved denne kulturen og å omfavne den heller enn å skyve den fra seg som storselskapene gjerne gjør, (tittelen sier altså sitt om temperaturen i forholdet mellom Sonic Youth og Geffen), er den siste utgivelsen, The Eternal, et skritt videre mot å omfavne den digitale kulturen. Om den ikke gjør det ved å oppfordre til piratvirksomhet, så gjør den det i den grad låtene på plata framstår mer som en tradisjonell samling låter enn som et album hvor helheten er større enn enkeltdelene, noe som preger de fineste Sonic Youth-utgivelsene.

Selv kjøpte jeg, i denne omgangen, ”buy early”-pakka som Matador, bandets nye selskap, hadde satt sammen. Først og fremst var jeg ute etter sikker tilgang på vinylutgivelsen, men med på kjøpet fikk jeg live-innspillingen sonic youth battery park, nyc july 4th 2008 (også vinyl), og som inneholder mye Daydream Nation-materiale, (naturlig nok ettersom Sonic Youth ved flere anledninger framførte den klassiske plata i sin helhet i 2008, blant annet i Berlin, hvor jeg selv fikk det med meg), samt noen låter fra begynnelsen av åttitallet (”Making the Nature Scene” er en favoritt). Med i pakka var også en plakat for ”Sensational Fix” - Sonic Youth-utstillingen som for tiden er i Malmø, samt et klistremerke med omslagsmotivet (John Faheys Sea Monster (1998)), og, det er dette jeg skal fram til, en innloggingskode til Matadors hjemmeside hvor fra man kan laste ned låtene fra plata som mp3-filer.

Det er dette det dreier seg om, at The Eternal er mer en samling låter som ikke nødvendigvis må spilles samlet, men kanskje, og heller, i assortert utvalg. Å skulle skifte mellom sanger utover den gitte låtrekkefølgen er dessverre et noe ukurant utgangspunkt for en tilbakelent lyttesituasjon når det spilles av vinyl. Å måtte stadig reise seg fra sofaen for å flytte stiften eller bytte side (dobbel vinyl) er ikke å foretrekke i en multitaskende hverdag, om jeg så må få si (og joda, jeg sitter i sofaen og skriver). Med CD er ikke dette noe problem. I og med at de fleste CD-spillere har en programmeringsfunksjon er det den enkleste sak i verden å sette låtutvalget etter egne preferanser. Men nå, i og med bundelen av vinyl og mp3, og det er dette som gjør kombinasjonen så brukervennlig, kan jeg konsentrert lytte til eget utvalg, for med mp3-spilleren er jo det å lage spilleliste den mest naturlige ting i verden, samtidig som jeg får kjenne tilfredstillelsen det er å studere vinylomslaget.

Men i rettferdighetens navn, lyden er feitere på vinyl, og jeg legger den ofte på platespilleren, men i situasjoner som denne, når jeg også sitter slik, tilbakelent i sofaen og skriver, er mp3-lyden helt grei.

Låtutvalget mitt fra The Eternal ser slik ut:

1. Antenna
2. Malibu Gas Station
3. Walkin’ Blue
4. What We Know
5. Anti-Orgasm
6. Massage the History

Men i hvert fall, som Kim Gordons omslagsbilde av klokkene illustrerer: tida går, Sonic Youth består.