Betraktning

I Kafkas første utgivelse, de atten kortprosastykkene samlet under tittelen Betrachtung (Ernest Rowolt 1913) – på norsk Betraktning (som del av Fortellinger og annen prosa, Gyldendal 1995), finnes eksempler på hvordan det i Kafkas tekster finnes noe liksom spøkelsesaktig, et noes substansløse tilstedeværelse. I tekststykket «Avsløring av en bondefanger» står to menn stumt ovenfor hverandre utenfor et herskapshus som om de hadde bestemt seg for et lengre opphold på denne flekken:

Dertil tok husene rundt om straks del i denne tausheten, og mørket over dem helt opp til stjernene og skrittene fra usette mennesker som var ute og spaserte, hvis veier man ikke hadde lyst til å gjette seg til, vinden som stadig trykket seg mot den andre siden av gaten, en grammofon, som sang mot et lukket vindu i et eller annet værelse – de lot seg høre ut av denne tausheten, som om den var deres eiendom for evighet og alltid.

Passasjen viser frem det arketypisk spøkelsesaktige; Omgivelsenes dunkle atmosfære omkring de to tause mennene; hvordan de to i øyeblikket er ute av tid og rom, omfavnet av et evig mørke; stillheten som brytes kun av en svak melodi, men også den udefinerbar. Det finnes noe unevnelig eller nesten unevnelig der mellom noe og noen

dette noen andre ser på oss

vi kjenner følelsen av å bli iakttatt

man vet ikke om det er levende eller dødt