man vet ikke om det er levende eller dødt

her finnes

– eller rettere

det er

derover

en unevnelig

eller nesten unevnelig ting:

noe

mellom noe og noen

hvem som helst og hva som helst

noen slags ting

«denne tingen»

men denne tingen

ikke noen annen ting

denne tingen som ser på oss

som angår oss

dette noen andre ser på oss

vi kjenner følelsen av å bli iakttatt

utenfor en hver tidsmessighet

til og med før og etter ethvert blikk fra vår side

i samsvar med det forutgåelige

og symmetri

i samsvar med et absolutt ukontrollerbart misforhold

sorg

– det er ikke snakk om noe annet

inneholder alltid et forsøk på å levendegjøre restene

for å skape tilstedeværelse

ved å identifisere de kroppslige levningene

ved å lokalisere det døde

man må vite

nå

å vite er hvem og hvor

hvem sin kropp det virkelig er

hvilken sted den har

for den må være på sitt sted

et sikkert sted

ingenting kunne vært til mer forkleinelse i sorgarbeidet

enn forvirring vedrørende hvem som er gravlagt hvor

det er nødvendig å vite at det som er igjen av det døde

forblir der

la det bli der for aldri igjen å bli flyttet