Ørene får aldri en pause, men med musikk kan man i hvert fall kontrollere de audiotive omgivelsene til en viss grad. Jeg bruker ofte musikk som middel for å hviske ut støy fra leiligheten, folk rundt meg, fra kontorlandskapet eller den evigetrafikkdronen, skape et mer dynamisk lydmiljø for meg selv å være i. Det hjelper meg med konsentrasjonen.
Susanne Cianis behagelige synthkomposisjoner har gått mye på spilleren, særlig Seven Waves som ble reutgitt i år på Finders Keepers. Og Debussy. I år som i fjor. Jeg kjøpte The Debussy Edition18-cd'ers-boksen fra Deutsche Grammophon, noe som kommer til å holde meg opptatt langt ut i det nye året. Jeg skaffet meg også Kirsten Flagstad-boksen "The Voice of a Century" fra Naxos, som både er et historisk dokument og en rik lytteopplevelse.
Laurel Halos Quarentine har jeg hørt mye på. Julia Holters Ekstasis og hennes Fact Mix har jeg brukt en del tid på. Les Vinduet-artikkelen Internetthymner "2 her.
Jeg har hatt to tekstserier gående, en i ENO, hvor jeg har prøvet og feilet i hvordan skrive om musikk og Internetthymner-serien på Vinduet.no hvor jeg har skrevet om overlappende formater, vekslende om litteratur og musikk, om litteratur om musikk og nye distribusjonsstrategier.
Den fjerde i serien var om Terre Thaemlitz' Soulnessless. Les her.
Det er alltid mer og alltid mindre enn hva jeg kan huske at har engasjert meg musikalsk og litterært.
(Mer om det i morgen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar