Winderen er lydkunstner og en av Norges fremste dokumentarister av lydlandskaper i tradisjonen etter Chris Watson (som jeg skrev om i går). I 2010 ga hun ut CD-platen Energy Field på Touch (samme plateselskap som utgir Watson) hvis opptak er gjort i hhv. Barentshavet, på Grønland og i Norge med fire DPA hydrofoner.
Også ved utløpet av Akerselva brukte hun fire hydrofoner, alle senket ned i elva. Produksjonen besto av fire assistenter som liksom fiskere satt med hver sin hydrofon hvis kabler var festet til en stang. Ved hver posisjon var det plassert en høyttaler. Et kort stykke overfor elva og assistentene stod Winderen ved et miksebord og blandet lyden fra de fire hydrofonene med opptak hun hadde gjort i elva gjennom flere år.
Lyden, eller musikken (musikk som organisert lyd), vi hørte trakk seg ut over tredve minutter. Komposisjonen ble bygget sakte og dynamisk opp med et bredt spekter av klanger og frekvenser. For meg, der jeg gikk frem og tilbake langs med høyttalerne og lyttet, var opplevelsen ikke bare av audituv art men også en korreks til det som utspiller seg rundt Bjørvika, hvor den borgerlige institusjonen Den norske opera og ballett til tross for sitt musikalske fokus virker totalt ignorant for den slags musikalske uttrykk og sosiale prosjekter som det Winderen bedriver, men også til den overgripende de-humane barcode-rekka som er i ferd med å reise som en vegg mellom byen og fjorden, mellom menneskene og havet.
Om prosjektet skrev Jana:
Akerselva ble for ikke lenge siden forurenset av 6000 liter klor fra kommunens vannverk og alt liv utryddet. Det vil ikke høres lyd fra levende vesener i elva på lang tid. Ved å lytte med svært sensitive hydrofoner kan man derimot måle forurensningsnivåer i elva. Visse insekter kan overleve visse forurensingskilder, forskjellige typer insekter og andre virvelløse dyr har ulik toleranse for forurensning og de lager forskjellige lyder. Ved en organisk forurensningskilde, vil det være overflod av bakterier som vil forbruke oksygenet i elva. Først vil de mest sensitive virvelløse dyrene dø, så fisken, men også den mer tolerante ferskvannsreka, mygg eller ulike iglearter. Hvis høye konsentrasjoner av uorganisk forurensning – som en stor mengde klor – blir helt ut i elva, vil alt liv dø umiddelbart. Hvis et insekt med høy toleranse for forurensning er kilden til lydene du oftest hører, er forurensning en realitet, siden de andre som er mindre tolerante for denne typen forurensning vil være døde.
Ved å lytte til hele det akustiske miljøet i en bestemt elv, i dette tilfellet Akerselva som løper gjennom Oslo, kan du lytte til helsa og velbefinnendet til elva og dens innvånere. Ved å vende tilbake til en elv, innsjø eller havområde over tid, kan man også ta opptak av variasjonene i lydmiljøet på spesifikke steder, som igjen vil fortelle deg om livet og variasjonene i livet i dette spesielle området.
Lydforurensning er også et problem i elver og i havene. Den fører til desorientering og kommunikasjonsproblemer ikke bare for havpattedyrene, men også for fiskeyngel og for selve fisken.
I 2010 deltok jeg i et prosjekt kalt Rivers ved AV-festivalen i Newcastle, der jeg fulgte elva Coquet fra kilden til munningen. I den konteksten ble jeg kjent med forskere som arbeidet med elvene i Northumberland og i Newcastle. De undersøker elveforholdene ved å måle forekomsten av spesielle arter insekter og kan derav si hvilke som dominerer, som igjen vil opplyse om forurensningen av elva.
Forskjellige insekter lager forskjellige lyder, som jeg oppdaget for eksempel i elve- og innsjøopptak jeg gjorde i Russland i Kaliningrad-området i 2009, og nylig i Götaelven som renner gjennom Gøteborg i Sverige.
Mine hydrofoner er så sensitive at de kan fange opp lyden av innsekter som beveger seg på vannoverflaten, eller de svært spinkle lydene som noen insekter og virvelløse dyr lager i vannet. Gjennom de siste seks årene har jeg tatt opp lydene av insekter og fisk i elver og hav, og har kommunisert opptakene til publikum gjennom konserter, installasjoner, publikasjoner i ulike formater, på film og gjennom radio eller gjennom å la forbipasserende lytte til elvene mens jeg er ute i felten.
Se også Winderens hjemmeside.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar