Om «Syn Chron»

Publisert i Utflukt 01/02, 2007

1
Carsten Nicolai er mest kjent i Norge som musikkprodusent under aliaset Alva Noto. Triptychet Transrapid, Transvision og Transpray fra 2004 og samarbeidet med pianisten Ryuichi Sakamoto på nydelige Vrioon, Insen og Revep, fikk da også en viss oppmerksomhet i Norge; musikk som i sin kjølige minimalisme gir assosiasjoner til komponisten John Cage, så vel som til skulptøren Donald Judd. Som installasjonskunstner er nok Nicolai mest annerkjent i Europa for øvrig og i Japan. At japanerne har latt seg fascinere av hans minimalistiske og semi-vitenskaplige estetikk er vel heller ikke overraskende når man gjør seg kjent med arbeidene hans. Stor oppmerksomhet fikk «Noise Snow» fra 2001. Verket er en installasjon av et laboratorium, hvor publikum kan følge tilblivelsen av snøkrystaller. Konteksten gjør oppmerksom på at det er støvpartikler i atmosfæren, små «glitches», så og si, som er utgangspunktet for snøkrystallene; støvpartiklene tildrar seg fuktighet og utvikler seg til snøkrystaller. Slik blir forestillingen om at «ureglemessigheter» kan være noe produktivt og skjønt understreket.

2
En slik materialistisk skjønnhet grunner også «Syn Chron» i. I et intervju med tidsskriftet The Wire forteller Nicolai at det er skjønnheten i tallene og irregulariteten som kan oppstå i en orden som er basis for hans arbeid. Det er da heller ikke vanskelig å finne plausible konnotoasjoner i arbeidene hans til semivitenskaplig forskning. Han står vel også i en tradisjon hvor vitenskapen har fungert som premissleverandør for kunsten, som da Thomas Edison oppfant platespilleren (1887) og som da Max Matthews ved Bell Labs begynte å eksperimentere med dataprogrammer for å lage elektronisk lydmateriale (1957).Inspirasjonen til å lage «Syn Chron» skal Nicolai ha funnet i et essay av den østerisk-ungarske fysikeren Dennis Gabor. (Gabor fikk Nobelprisen i fysikk i 1972 for å ha realisert hologrammet.) I det resepsjonsteoretiske essayet «Acoustical Quanta and the Theory of Listening» (1947) presenterer Gabor en teori om «granular syntese», en teori som viser hvordan en lyd som blir forkortet får et større spekter i frekvensen og som førte til forståelsen av potensialet i mikrolyder. Et utall mikrolyder kan nemlig bli lagt over hverandre og avspilt samtidig, gjerne med varierende hastighet, intervall og volum. Resultatet gir ikke en enkel tone, men et fortettet lydlandskap som gjennom manipulasjon gir et helt spesielt lydmateriale ulikt alle andre naturlige eller syntetisk produserte lyder, et lydlandskap vi idag gjenkjenner i mye minimal techno og moderne komposisjon. Hør for eksempel Arne Nordheims Dodeka.

3
Intensjonen med «Syn Chron», skriver Nicolai på sin hjemmeside, var å skape en integrert skulptur av lys, lyd og arkitektur. Objektet skal på samme tid være et sted for romlig erfaring, en akustisk resonnerende kropp og et lerret, hvor betrakteren kan være vitne til en interaksjon mellom lydmaterialet – overført og visualisert ved bruk av laser både på utsiden og innsiden av den krystallformede kuben (som minner om snøkrystallene). Alt blandet sammen til ett hele for betrakteren, og alt ville også vært i fullkommen harmoni om det ikke var for en distinksjon i tittelen. For motsetter ikke tittelen «Syn chron» seg den harmoniske helheten? Ordet synkron er avledet av gresk og betyr «samtidig; som har samme svingtall». Ordet er satt sammen av prefikset syn- som betyr «sammen-» og kron som betyr «tid», og hentyder til det som skjer på samme tid. Bindestreken i prefikset derimot påviser sammenkoblingen mellom to deler og til den opprinnelige selvstendigeheten til de samme delene som lå forutfor betydningsproduksjonen, og åpner igjen opp for splittelse. Gjennom en todeling av ordet understrekes at helheten er skapt gjennom en sidestilling av uttrykk som kanskje umiddelbart ikke lar seg skille fra hverandre fordi de skjer på samme tid, men som ikke desto mindre er selvstendige elementer. Splittelsen i «Syn Chron» referer dermed til et punkt hvor betydningen blir skapt. Hvert element, altså lyd, lys og form, kan isoleres og bli definert hver for seg. Tittelen fungerer slik som en dekonstruerende aktivitør på verkets betydningsproduksjon. Den påpeker tørt hvilken psykologisk effekt som blir satt i gang når vi ser flere ting skje samtidig, at vi knytter dem sammen og lar dem bety noe sammen. Verkets vellykkethet beror derfor ikke på hvorvidt det faktisk blir skapt ett totalintegrert hele, men på i hvilken grad elementene klarer å svinge sammen og skape et vakkert overfladisk uttrykk.



Kilder:
http://www.carstennicolai.de/?c=works&w=syn_chron
http://www.carstennicolai.de/d/publications/pdf/mono_kultur_01.pdf
http://www.sfu.ca/~truax/mviva.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Granular_synthesis
http://music.calarts.edu/~eric/gs.html
The Wire, 238, des. 2003
Cox, Christoph and Daniel Warner, Ed Audio Culture. Readings in Modern Music Continuum, New York 2006
Ulven, Tor Samlede dikt, Gyldendal, Oslo 2001