"Colloque Sentimental"

I Vladimir Jankélévitch' essaysamling Music and the ineffable, i essayet "Music and silence" finner jeg følgende frase:

There is nothing more, nothing, as at the end of Debussy's song "Colloque Sentimental", where, on afrigid night, solitude and wind carry off the last words spoken by a pair of lovers.

Jeg søker opp "Colloque Sentimental" på YouTube og finner et opptak fra 1962 der Nicolae Gafton synger Paul Verlains tekst akkompagnert av Corneliu Gheogghiu på piano. Det er et fantastisk spor:

"Lyden av sol. Notater"

ENO 3 2012 er ute, og det med en rekke fine saker på musikk jeg liker: Et intervju med Julia Holter av Jenny Hval, gjort på Grønland da Holter spilte på Cafeteatret i juni; intervju med Sonic Youth-trommis Steve Shelley og en lang trommespesial med en fin spilleliste over låter med interessante trommespor.

Mitt essay denne gangen har således blitt gitt overskriften "Øret er en tromme", noe som får stå for ENOs regning, ettersom manuskriptets originale tittel leste "Lyden av sol. Notater". Som vanlig er det snakk om en springende tekst som beveger seg mellom auditive impresjoner, ekfraser, minner og personlige narrativer. Kafka er som vanlig med. Denne gangen også Munch. Og Debussy. Boards of Canada. Og Morton Feldman. The usual suspects altså.

Tema er knytningen mellom hørsel, erindring og forestilling.

Her er således noe musikken jeg skriver om:

Debussys "Sirenes"



Morton Feldmans "For Phillip Guston". I essayet er det S.E.M. Ensembles versjon jeg henviser til. Her er derimot en fin tolkning av David Tudor:



Boards of Canadas "A Beautiful Place Out In the Country":



Boards of Canadas "1969":



CAN - "Last Night Sleep":



LONE - "Spirals":

Hvorfor ikke Grieg?

I posten "Sin egen versjon" gjorde jeg noen notater vedrørende strategier for produksjon av ny musikk basert på kanonisert klassisk musikk, slik Hans Zender og The Caretaker på forskjellig vis har gjort det med Schuberts Winterreise. Nå har også Atom TM utgitt albumet Winterreise på Raster Noton med Schuberts sangkrets som forelegg.

Håvard Enge ved UiO, har for øvrig skrevet interessant om Zenders "komponerte interpretasjoner".

Debussy er også en komponist hvis musikk stadig blir bearbeidet eller appropriert. Biosphere gjorde det på albumet Shenzhou. I tillegg har ECM og Deutsche Grammophon åpnet arkivene for techno-produsenter. Richardo Villalobos og Max Lodenbauer fikk frie tøyler av ECM og laget en ny komposisjon basert på samples fra innspillinger av Arvo Pärt og Christian Wallumrød blant flere. I Deutsche Grammophons serie Recomposed har Matthew Herbert remodellert Mahlers uferdige tiende symfoni og Carl Craig og Moritz Van Oswald Maurice Ravel og Modest Mussorgsky. Også nevnes bør Nordheim transformed  hvor Nordheim ble fortolket gjennom maskineriene til Biosphere og Deathprod.

Nevnte eksempler er alle vellykkede bearbeidelser. Derimot finnes det mange ikke fullt så vellykkede, særlig blir det fort kleint med techno-, dub-, house- (osv) remixer uten at jeg skal gå inn på det nå.

Poenget er at ved å bearbeide henter produsentene frem og forsterker kvaliteter ved den kanoniserte musikken som kanskje ikke før har vært lagt merke til. Det kan dreie seg om noe hjemsøkt i selve innspillingen (Kirby), et klangmaterial (Biosphere), en struktur (Craig og Oswald), frekvenser (Villalobos / Loderbauer) og lidlens ide (Atom TM). Musikken rekontekstualiseres og nye sider ved den kan åpenbare seg for lytteren slik at den igjen får relevans og vitalitet.

Til forskjell fra praksisen Zender representerer - komponerte interpretasjoner i papirmusikktradisjonen - dreier dette seg om en mer maskinvare-orientert og uakademisk tilnærming til det musikalske forelegget.

Så, til poenget: Hvorfor ikke Grieg? Jeg kjenner ikke til noen slik bearbeidelse av Griegs musikk. Hans lyriske stykker som står i slektsskap til både Schubert og Debussy, burde ha i seg et brett og godt potensial for nye arbeider, enten det gjelder

Festspillene i Bergen har sikkert gjort flere prosjekter med fokus på bearbeidelse og nytolkning, men ingen som meg bekjent har festet seg i ny kunstnerisk praksis eller krysset grensene mellom sjangeruttrykkene. Jeg skulle likt å høre et Grieg-arbeid av for eksempel Biosphere eller Eirik Skodvin. Eller Jana Winderen. Eller Alexander Rishaug.