Boklansering - vår 2016: Oppsummert

Min dokumentarbok, MELK. En romodyssé kom ut i januar i år og både den og jeg fikk greit med oppmerksomhet.

Se også mitt nye nettsted for aktuell presentasjon av mine aktiviteter: https://tstavlund.wordpress.com/

Her er et forsøk på å oppsummere:

AVISINTERVJUER

Østlendingen 28. januar - Intervju v/ Merete Netteland

Telemark Arbeiderblad 30. januar - Portrettintervju v/ Stine Solbakken 

Klassekampen 2. februar - lanseringsintervju v/ 

Morgenbladet 6. februar - Portrettntervju v/ Lasse Midtun

Nationen 16. februar - Portrettintervju v / Lisbet Harstad

Lo Media - Portrettintervju v / Jan Erik Østlie

ANMELDELSER

Klassekampen 

Adressa

Morgenbladet 12. februar v/ Carina Beddari

Dagbladet 19. februar v / Marius Wulfsberg

Universitas 28. februar v/ Ingeborg Misje

Hamar Arbeiderblad

Varden

Bloggkommentar til Morgenbladets anmeldelse v/ Andrew Kroglund
Kommentar i Prosa v/ Åsfrid Hegdal

FOREDRAG

Off The Page, Kunstnernes Hus - Lørdag 23. januar

Det begynte med et foredrag om Milky Disco på musikksnakkfestivalen Off the Page i regi av NyMusikk og The Wire. Program

Pecha Kucha, vol. 37, DogA: Onsdag 7. april

I april deltok jeg med et foredrag om melkens historie på det populære arrangementet PechaKucha (som betyr babbel eller noe på japansk). Opplegget der å bygge et foredrag basert på 20 bilder som så står i 20 sekunder før det automatisk skifter til neste. Ingen rom for å dvele. Og det fant jeg ut var ikke helt min greie. 20 sekunder går fort og jeg liker å dvele. Uansett: Aftenposten gjorde opptak og la det ut på sine sider: Dette er melkens historie

Program

AgriAnalyse, Landbrukskvartalet - Tirsdag 8. mars

Foredrag om melkens kulturhistorie under faglunsj.

Melkekonferanse, Trondheim - Tirsdag 19. april

Ble invitert av Fylkesmannen (dama) i Trondheim til å holde avslutningsforedraget under deres store melkekonferanse. Dessverre ble det avlyst.

Program (pdf)

Tine Konsernledelse - PWC-bygget - Mandag 9. mai
Bokprat med Tines konsernledelse under deres strategiseminar. De snakket om Tine-kulturen fortalte de. Ironisk nok kunne de ikke være lenger unna der de satt og nippet til hvitvin på takterrassen til PWC-huset i Bjørvika.

Slow Food Hardanger, Ulvik - Lørdag 14. mai

Flott tur til vakre Ulvik med toget. Fuktig kveld ble det også. 

Program

BOKBAD / INTERVJUER

Bok i Parken, Vitenparken Campus Ås - onsdag 27. januar
Etter Off the Page ble det tur til Universitetet på Ås. det som tidligere var Landbrukshøgskolen i Ås der både far og farfar tok deler av sin meieriutdannelse. Det var stas. Jeg møtte flere gamle meierifolk som hadde kjent dem begge. Der ble jeg "bokbadet" av Andrew Kroglund og deltok i samtale med andre fagfolk på feltet. Det hele svært så hyggelig. Bøker ble solgt og signert. Program

Lunsjprat, Cappelen Damm - Onsdag 20. april
Sceneintervju med Nationen / NRK-journalist Eva Norlund

Bokprat, Cappelen Damm - Podcast
Samtale med redaktør Erik Solheim
På Soundcloud

Litteraturfestivalen, Lillehammer, Melk og brunost - 30. mai
Intervju og samtale med den amerikanske forfatteren Rebecka Dienerstein og Kristin Fridtun
Program / omtale

NRK Nitimen - 6. februar
Innslag

NRK Østlandseningen -
Innslag

OPPLESNINGER
Litteraturfestivalen, Lillehammer: Lunsj i parken - 30. mai

ANNET
Bo Bedre
Omslagsdesigner Eivind Platou har gjort noe rett når boka blir tatt med som accessori i en sak om kjøkkeninteriør i magasinet Bo Bedre, magasinet som gir deg "trendene fra designverdenen

En evig struktur

Høst. Det er stille. Jeg sitter på stranda nedenfor hytta og følger med på hvordan det skarpe ettermiddagssollyset glitrer i krusningene på vannoverflaten. Ikke annen lyd enn bruset fra en bekk på andre siden av vika og lett rasling i tretoppene. Noen kyr på kujordet som rauter. Og tinnitus. Alltid er det der, denne svake pipetonen som gjør seg gjeldende straks noe tilnærmet stillhet inntreffer.

I går badet jeg i det kalde vannet. Dukket under, fikk et siste glimt av steinene på bunnen av innsjøen. Om kvelden satt jeg foran peisen, drakk vin og jobbet med de fuktige kubbene så det ikke skulle ryke for mye fra dem. Jeg tenkte på essayet som sjanger, og hvordan det, til tross for at jeg aldri har villet essayet, har blitt min ting. Kanskje som en utvei hver gang jeg har mislyktes innen andre sjangre og former, som romanen og, ikke minst, den ontologisk funderte poesien. Det har vært som om essayet har gitt meg et rom hvor jeg kan strekke meg utover min egen middelmådighet uten å egentlig gjøre, tilsynelatende, illusorisk; som med en livsløgn: ideen om å skrive noe lesbart, noe bærende.

Men det er ikke slik. Essayet er en flukt. Et forsøk på å komme seg unna. En unndragelse. Jeg har innsett det nå. Å skrive betød å slippe å spille musikk. Å skrive om litteratur betød å slippe å skrive litteratur selv. Å skrive om musikk betød å slippe å skrive om litteratur. Å skrive subjektivt funderte essays om musikk betød å slippe å skrive noe objektivt om musikk. Å skrive personlige essays om musikk ga mulighet for å eksperimentere med form. Å eksperimentere med form betød å slippe å være presis. Osv.

Mitt første essay ble publisert i Blindern-tidsskriftet Filologen i 2006, og var en fabulering over mp3-fila som format blandet sammen med noen refleksjoner over Thomas Pynchon sin bok Mason & Dixon. Samme år kom også essayet "Hele" og kan leses her, en tekst med en form jeg regner som et slags utgangspunkt for hvordan jeg i dag skriver. Jeg var da 29 år gammel.
Straks 30. Så kom noen dikt på Jung.no, presenter som debutantdikt, og som var utledninger fra arbeidet mitt med hovedfagsoppgaven om Salman Rushdies Ground beneath her feet og hvordan Orfeus-mylotologien lå til grunn for den som en mytologisk struktur. Siden har det blitt essay på essay.  I Utflukt, i Vinduet, i Eno, i Jazznytt, i Klassekampen, i diverse antologier. Osv.

Det er mye rart i tekstene. Sammenhenger er ikke tydeliggjort. Sammenligninger i form av digresjoner og løse konseptuelle koblinger. Umotiverte motiver. Påbegynte, men ikke oppfulgte tema. Usammenhengende setninger. Flyktige bemerkninger.

Der jeg sitter foran peisen og fortviler over dette, over den stadige forskyvningen, over det evige fraværet av forpliktelse til et subjekt eller et objekt, eller hva det skulle være, forstår jeg at dette, denne uforpliktende tendensen i arbeidet, er med på å skape den eksistensielle fortvilelsen jeg alltid bærer med meg i alt jeg gjør i all den grad jeg surfer avgårde på en bølge av middelmådighet, en bølge jeg stadig prøver å flate ut fra bare for å ta meg ut på en ny bølge av den samme middelmådigheten. Slik er havet. En evig struktur.

Bildet viser farfar på den samme stranda, stående kledd i hatt, støvler og badedrakt, mildt stemt innadvent, funderende på sin egen skjebne. Eller noe annet.

Om brunosten

I «Norske produkter», objekt 2013, går kunstner Lene Berg inn på hvilke assosiasjoner som hefter ved nasjonale stoltheter. Under en glassklokke har hun satt en geitost av typen G35, med pappfigur av Vidkun Quisling plassert på toppen av osten. Gjennom synet av Quisling-figuren skal publikum møte ubehaget i kulturen, den som fremelsker sine idiosynkratiske produkter og holdninger. Igjen står vi i møte med melken som basis for en kollektiv moral, bare nå i sin ytterste form, bokstavelig talt i form av en brun klump, nasjonalskatten, det objektet nordmenn flest i utlendighet tenker på når de savner gamlelandet, og selv om vi ikke tenker på brunosten slik i dag, så påpeker Lene Berg det for oss, at de følelser den gestalter også er de følelser som ble uttrykt gjennom NS og Quisling, følelser konstituert i nazistenes verdier: det ensartede, det samlede, det homogene. Slik fremstår også melken: hvit, sunn og politisk korrekt. Dens renhet en garanti for konsentrert og behersket styrke (jfr. Fantomet og Marit Bjørgen). Og samhold. Dette er melkens moderne mytologi, overveldende og insisterende.