Årsbeste 2011 #1

Lussuria – Ghost Entanglement (Hospital Productions)

Roly Porter – Aftertime (Subtext)

Leyland Kirby – Intrigues & Stuff 1–3 (History always favors the winners)

Leyland Kirby – Eager to Tear Apart the Stars (History always favors the winners)

The Caretaker – An Empty Bliss Beyond this World (History always favors the winners)

Chris Watson – El Tren Fantasma (Touch)

Kreng – Grimoire (Miasmah)

Alexander Rishaug – Shadows of Events (Dekorder)

Grouper – A/A Alien Observer (Yellowelectric)

Reinhold Friedl – Inside Piano (Hronir)

Hype Williams – One Nation (Hippos in Tanks)

Laurel Halo – Hour Logic (Hippos in Tanks)

Andy Stott – Passed Me By / We Stay Together (Modern Love)

G. H. – Ground EP (Modern Love)

Suum Cuique – Midden (Young Americans)

Peaking Lights – 936 (Not Not Fun)

7. desember: Roly Porter & Kuedo

Fordi jeg ikke postet et kalenderinnlegg i går, gjør jeg opp for meg med to plateanbefalinger i dag, Roly Porters Aftertime og Kuedos Severant, begge blant høstens fineste utgivelser og hhv. soloalbum fra medlemmene Roly og Jamie i idm / dubstep-duoen Vex’d fra Bristol. Felles bakgrunn til tross to veldig forskjellige musikalske uttrykk.

Aftertime (Cargo Records) er en mørk affære. Lydbildet er liksom bygget på de atmosfæriske ambiente åpningene eller avslutningene på apokalyptisk drum and bass, men skaper like fullt flere fullgode momentum i løpet av de ti sporene. Det er rytmeløst, men likevel ikke uten energi. Høyfrekvente overtoner og fragmentarisk subbass presses mot hverandre og produserer mye energi i all ustabiliteten. Stryk fra fiolin og cello gir et akkustisk lag av løs tematikk, en sveven over et vulkansk ødelandskap hvor det stadig kommer til syne avgrunner som avslører en rumlende industriell abysse.

Til sammenligning er Severant (Planet Mu) en lysere affære, men også her finnes elementer av uro og ustabilitet. De mange lagene av tempo, som i Dubstep 172 bpm mot 141 bpm, og de Plaid-aktige melodifigurene spilles mot hverandre, noe som gir dybde og intensitet. Faktisk er Plaid en nærliggende referanse for store deler av Severant, og kanskje får Sevenrant stå som en erstatning for et Plaid som syntes å miste momentum en gang etter Spokes i 2003.