Constance Demby

NEW AGE MUSIC

To pionerarbeider fra New Age Music-sjangeren, Steven Halperns Spektrum Suite og Iasos' Interdimensinal Music, begge fra 1975.

Internetthymne #8: The Isolatorum

Et av de siste årenes mest inspirerte og toneangivende plateselskap for synth-drevet, elektronisk musikk, amerikanske Digitalis, gir nå ut e-bok innen Sci-fi-sjangeren med tilhørende lydspor. Og fordi mye av musikken på Digitalis nettopp er potensielle lydspor til ikkeeksisterende sci-fi-filmer, er det et tilsynelatende naturlig skritt videre, ikke bare for selskapets produktutviklingsstrategi, men også med tanke på mulighetene som ligger i den digitale kulturen for kombinering av tekstbaserte, auditive og visuelle medier. At uavhengige plateselskap i dag også kan være forlag, synes ikke så fremmed.

Digitalis har i løpet av de seneste årene utgitt en rekke fine plater. Discoverers Tunnels fra 2011, er et album jeg stadig vender tilbake til. Med låttilter som "Circular Motherboard" og "Personal Clone" sammen med synth-drevne lydlandskaper, forsiktig vocoder-vokal og generelt melankolsk atmosfære, skisseres det effektivt opp et narrativt som fungerer fint for visualisering av storslåtte intergalaktiske scenarios på innsiden av øyelokkene.

Romanen The Isolatorum, er skrevet av musiker og plateselskapsgründer Brad Rose, (også kjent under aliaset Charlatan, hvis album Triangles fra 2010 er en personlig favoritt).

Handlingen i The Isolatorum, slik utgiveres synopsis framstiller det, er lagt 300 år fram i tid, til det 24. århundret. Hackeren Diadem Streng har sammen med kjæresten Celandine, gjennom sitt arbeidet for å gjenopplive jordens døde hav, kommet i konflikt med den korporative eliten, the Magnates. Streng blir satt i fengsel, en hvit, steril celle et sted langt ute i verdensrommet, der han har lite annet å gjøre enn å bearbeide hav som har skjedd. Således er det duket for en kontemplativ og dystopisk affære.

Phillip K. Dick ville ha elsket det.

Også omslaget, gjort av illustratør Keith Rankin, som med sin blanding av dayglo-kolaratur og geometriske former har en klassisk sci-fi-estetikk, retter tankene mot Philip K. Dick og således til omslaget på en Dick-utgivelse som kom i Gyldendals Lanterne-serie i 1977, Mannen i høyborgen, i seg selv en fin oversettelse (ved Arne Moen) og utgivelse av Dicks gjennombruddsroman fra 1962, The Man in the High Castle. (For øvrig fant jeg mitt eksemplar i en brukthandel i Tønsberg for 30 kroner.)

Lydsporet til The Isloatorum ligger til gratis nedlastning fra plateselskapets Bandcamp-side og inneholder en samling spor fra selskapets egen katalog og likesinnede artister innen av futuristisk ambient og techno, aldri langt unna Vangelis' lydspor til Blade Runner eller Edvard Artemievs lydspor til Solaris.

The Isloatorum er å få kjøpt gjennom Amazone til Kindle eller på PDF fra Digitalis.

SAINT CECILIA-SYNDROMET

Øyekirurger bekrefter: i løpet av de siste årene, har det vært en jevn pågang av forespørsler vedrørende mulighetene for enten å slukke helt eller å justere ned synssansen. Kirurger ved offentlige institusjoner oppgir at de til tross for at forespørslene har framstått som seriøse, i hvert tilfelle har avslått blankt. Ingen grunner rettferdiggjør et slikt inngrep. Etter opplysninger fra akuttsentralene ved hovedstadens sykehus og legevakter, er det på det rene at antallet personer som har hatt behov for behandling for skader på øynene, har økt diametralt med de overfor nevnte henvendelser. Antallet pasienter prosentvis, der skader i øyeregionen har vært selvpåført, har økt. I undersøkelsens kommentarfelt skriver en lege at hun har behandlet pasienter som har stukket hull på øyeeplene med gaffel. En annen opplyser at han har behandlet en pasient for syreskader i og rundt på øyeregionen.

En journalist som har undersøkt fenomenet, skriver i sin artikkel at flere av personene som hadde skadet seg selv i øyeregionen, er musikkstudenter, flere av dem ved musikkhøyskolen i Oslo. Portrettfotografiene som saken er illustrert med, viser en gruppe menn og kvinner i midten av tjueårene med bind over øynene eller mørke solbriller. Blant studentene finnes det en bunnløs frustrasjon over det manglende auditive fokuset som preger samfunnet i dag. Å blinde seg er således, på den ene siden en protest mot det visuelle hegemoniet som preger vår kultur i dag, og på den andre "å vise at man mener det, at man ofrer alt for musikken".

"For en musiker er hørselen alt", forteller en pianostudent som et år tidligere stakk ut øynene sine med kniv. "I en tid der all meningsproduksjon er udifferensiert organisert omkring visuell kommunikasjon, er det lite rom igjen for behandling av den informasjon som samles opp gjennom hørselen. Resultatet er at studentene umulig kan komme opp på det nivå som musikerne hadde for bare et tiår siden". En lærer ved musikkhøyskolen bekrefter at kvaliteten på elevene har sunket.  "De må lytte hardere", sier han, "I hvert fall om de vil opp på det nivået vi hadde på syttitallet". En nevroanalytiker utdyper: "Det er en form for sansens regresjon. Om en sans ikke stimuleres, vil kroppen avvikle den. I beste fall vil sansen gå i dvale, i verste fall avvikles helt".

Saint Cecilia-syndromet, kaller journalisten fenomenet, etter musikernes helgen, den blinde Saint Cecilia. I en sidesak presenteres utdrag fra den blinde musikerens kulturhistorie, fra blinde kinesiske hoffmusikere til den ukrainske Kobzarstvo-tradisjonen til amerikanske bluesartister som Blind Lemon Jefferson og Jeff Healy til norske pianostemmere.

Spilleliste: 

Guo Gan - "Moon Reflection On The Second Spring"

Ivan Kuchuhura Kucherenko - Oleksiy Popovych (from Khotkevych)

Turlough O'Carolan  - "Carolan's Concerto"

Ray Charles - "Am I blue?"

Andrea Bocelli - "E lucean le stelle" (A Night In Tuscany)