Mer Black Rain

Lou Barlow masterpiece

Tre helgefavoritter

Alfred Janson - "Nocturne"

I dag tidlig hørte jeg et utdrag fra Alfred Jansons Nocturne på P2 og ble umiddelbart betatt. Det minnet meg om klangflatene i Morton Feldmans Rothko Chapel. Nocturne ble derimot skrevet noen år før Rothko Chapel, i 1967. Stykket som bygger på Nietzsches dikt “Mitternacht”, "Midnattssang" på norsk, er for blandet kor, to celli, to slagverkere og harpe.

En versjon fra arkivenetil California State University fra 1973, kan lyttes til i YouTube-spilleren under. Men bare lytt, ikke se den kitchy videoen.

Nietzsches dikt som er en del av Also sprach Zarathustra, ble også brukt av Gustav Mahler i 4. sats av hans 3. symfoni (1893-1896).



Diktet holder i seg et av Zarathustras, og Nietsches, hovedmotiv, at verden er syklisk og ikke linær, underlagt evig tilbakekomst, og er altså en kritikk av historisme. Mye kan sies om dette motivet. Gilles Deluze skriver i sitt Nietzsche-essay at "den evige gjenkomst må sammenlignes med et hjul i bevegelse, som er utstyrt med en sentrifugalkraft som slenger alt negativt til side (...) – den eliminerer altså samtlige former for nihilisme og re.aksjon: ond samvittighet, ressentiment ... disse oppleves bare som engangs-foreteelser." Det skjer en seleksjon i væren, og, påpeker Deluze, overmennesket blir frembrunget, "den type som representerer den selektive væren." Mye kan også sies om dette.

Slik står i hvert fall diktet i den norske utgaven av Zarathustra, Slik talte Zarathustra, oversatt av Amund Hønningstad og utgitt Fakkel-serien til Gyldendal i 1962:

Lytt min bror – hør til!
Hør hva den dype midnatt vil:
"Jeg sov, jeg sov –,
"av drømmens dyp jeg våknet opp: –
"Dyp er vår jord,
"Og dypere enn dagen tror.
"Dyp er dens ve –,
"Lyst – dypere enn hjerteve:
"All smerte ånder: Dø!
"Men alt av lyst vil evighet, –
"– den dype, dype evighet!"

ENO #7

I ENO #7 som nå er ute for salg kan min artikkel "Til stillhetens pris" leses.

Det er verdt å nevne at Audun Vinger i Vinduet har hyllet utgaven som den mest interessant utgaven til nå. Han skriver blant annet at ENO "antakelig [er] det aller beste rene musikkmagasinet i verden akkurat nå." Ikke verst. Gratulerer med den, ENO!

Les artikkelen påVinduet.no.

Min artikkel utgjør for øvrig den tredje delen i hva jeg tenker på som en essay-triologi bestående av

• "Kafka. Spilleliste" i Vinduet i høst (august, 2011)

• "I Saturns tegn" i ENO #6 (november, 2011) om Leland Kirbys musikk

og altså

• "Til stillhetens pris" i ENO #7 (mars, 2012) om Morton Feldman og stillheten som strategi

som alle tar opp i seg deler av Kafka-arbeidet jeg har bedrevet de siste årene og som jeg langt fra er ferdig med.