musique d'amoublement

Det var den franske komponisten Erik Satie som fant opp konseptet bakgrunnsmusikk med sine stykker under betegnelsen "musique d'amoublement", møblementsmusikk, fra perioden 1917–1923. Satie skal ha fått ideen til en slik type musikk en dag han var i en restaurant sammen med maleren Fernand Léger hvor lyden fra orkesteret ble ukomfortabel høy i om med en forsøk på å gjøre den hørt over klirring og samtale. Det ville være på plass, mente Satie, med en musikk som smeltet sammen med den øvrige støyen fra omgivelsene og på den måten utjevnet lydbildet. Det skulle være melodiøst for å kunne dekke over klirringen fra kniver og gafler, men uten å drukne det helt og uten selv bli stilt i forkant. Musikken ville også kunne fylle den pinlige stillheten som av og til oppstår mellom gjestene og spare dem for de vanlige banalitetene. Men mest av alt ville musikken nøytralisere støyen fra trafikken som hele tiden trenger inn i lokalet. Satie gjorde flere eksperimenter i sitt arbeid med å utvikle sin møblementsmusikk.

I 1920 satt han opp en konsert i Galérie Barbazange med repeterende musikkfragmenter fra Camille Saint-Saëns og Ambroise Thomas, spilt av tre klarinetter, trombone og piano. For å skape følelsen av at musikken kom fra alle sider, ble klarinettistene og pianisten posisjonert ut i hjørnene av salen og trombonisten i midten. På programmet ble det erklært at publikum ikke skulle bry seg noe mer om musikken enn om interiøret. Publikum som ikke forsto at de ikke skulle konsentere seg om musikken, strømmet derimot til setene sine i det samme musikken begynte. Fordi det ble stille, gikk effekten i musikken tapt. Det hjalp ikke at Satie ropte at de skulle fortsette å bevege seg rundt, snakke sammen, ikke lytte.




Den som derimot skulle realisere ideen om bakgrunnsmusikk og skape en forretningsmodell ut av det, var oppfinneren George Owen Squire (1865–1934). I 1922 utviklet Squire teknologi for å overføre musikk fra en fonograf gjennom elektriske strømlinjer, en oppfinnelse som fikk navnet "linjeradio", men det var først i 1934 at oppfinnelsen ble testet med den hensikt å føre musikk inn i restauranter og hotellobbyer. Samme år opprettet Squire stiftelsen Muzak Corporation. Heller enn å basere seg på allerede eksisterende innspillinger av musikk, laget Muzak sine egne plater. På den måten kunne de standardisere repertoaret med hensyn til uttrykk passende for forskjellige tider på døgnet.