Øret skal også få sitt, står det på lederplass i siste Vinduet. Og sant nok: Nye dikt av Lee Ranaldo, om notasjon av Eivind Buene, en gjennomlytting av siste til Sundfør samt mitt essay om nærlytting til omgivelsene, burde være god strandlektyre for den musikkinteresserte.
I essayet "Den underligste musikk" – tittelen er en variasjon over Ingeborg Bachmanns tittel "Den underlige musikken" – skriver jeg om hvilket musikalsk potensial som finnes i de umiddelbare akustiske omgivelsene våre. Med utgangspunkt i en brokete samling litterære og musikalske eksempler – Hermann Broch, Gunnstein Bakke, Steve Sem-Sandberg, Jana Winderen og Thomas Köner – skisseres det opp et utvidet rammeverk for hva musikk kan være.
Essayet korresponderer for øvrig fint med "Akustiske speil" som står i siste nummer av ENO. Mer om øret og musikalske forestillinger, følger i neste nummer av ENO i august.
Her er noen YouTube-klipp med musikk referert i Vinduet-essayet:
Édouard Léon Scott de Martinvilles: "Au Claire de la Lune":
Fra 24 Hour Party People: Martin Hannett gjør opptak av stillhet:
Fra Thomas Köners La Barca:
Fra Jana Winderens Energy Field:
Fra Chris Watsons Weather Report:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar